Sesongrapport: Høsten 2014

Rapport om fuglelivet på Kringsjå, høsten 2014

Inkludert oversikt over observerte sommerfugler, amfibier, reptiler og pattedyr.

Tekst, foto, inventør og observatør: J. Kristiansen

Seteren og villsaufjosen på Kringsjå. I bakgrunnen ligger Djupadalen med Eivindsvatnet og enda lenger mot vest ser vi Haugesund sentrum.

Det må ennå endel skogrydding  til for at Kringsjå atter engang skal leve opp til sitt navn og komme seg ut av gjengroingens mørke.

Kringsjå ligger såpass høyt til værs at vi går klar det tykke tåkehavet som stundom dekker store deler av Haugalandet.

INNLEDNING:

Denne sesongrapporten oppsummerer resultatene av undertegnedes ornitologiske undersøkelser i Kringsjå-traktene fra slutten av august og frem til desember 2014.

BAKGRUNN/FORMÅL:

Målet med kartleggingen er å få oversikt og innsikt i den ornitologiske forekomst og diversitet ved Kringsjå på høsten. Det er med de foreliggende registreringer også forsøkt å avdekke de forskjellige artenes preferanser for habitat under høsttrekket.

Det foregår for tiden et omfattende og krevende arbeid med å åpne og pleie landskapet på Kringsjå for å få tilbake de opprinnelige lyngheiene i området. Det er derfor av stor interesse å avdekke hvilke arter som vil bli favorisert og re-introdusert.

Oppdragsgiver er Kringsjås Venner.

Ildsjel i Kringsjås Venner, Tom Melkevik, klapper naturens egen landskapspleier, villsauen.

Gjeterhunden Raia er alltid med ut i lyngheiene.

BELIGGENHET:

Kringsjå ligger ved Hetleberg (225 moh.) i Haugesund kommune, en halv km sørøst for Steinsfjellet.

OMRÅDEBESKRIVELSE:

Kringsjå-området er et gammelt kulturlandskap som for det meste består av lynghei, fjellhei, myr, bergknauser, ekspanderende granplantefelt og kratt.

For å restaurere de opprinnelige lyngheiene og åpne landskapet, foregår det kontinuerlig skogrydding av einer, kratt, den svartlista sitkagrana og andre fremmedarter for regionen.

Problemet med introduserte fremmedarter er et av de mest alvorlige truslene lokal natur står overfor da disse fortrenger stedegne arter. Skrekkeksempelet er den svartlista amerikanske sitkagrana som forsurer jordsmonnet og lar sine ugjennomtrengelig tette greiner kvele dagslyset og sågar stjele selve fotosyntesen. Det er ytterst få arter som evner å overleve under slike forferdelig fattige forhold der jorda er dekket med ei evig ørken av barnåler (der det engang blomstret friskt). Av fuglearter er det kun fuglekonge og svartmeis som er tilpasset et slikt biologisk dødt mørke. 

Den svartlista og dypt uønska sitkagrana sprer seg utover lyngheiene. Kun glødende engasjement og evig hardt arbeid kan stoppe den.

Her er granplantningen tynnet, både mellom trærne og i nedre sjikt for å åpne opp for sollyset og få forbedret vegetasjonen og bringe tilbake fuglelivet.

 KORT OM LYNG OG LYNGSVIING:

De 3-5000 år gamle kystlyngheiene på Haugalandet er en del av et felleseuropeisk kulturlandskap som strekker seg langs Atlanterhavskysten fra Portugal i sør til Lofoten i nord.

Grunnet gjengroing/manglende hevd, skogplanting, frøspredning fra sitkagran, nedbygging, utbygging, oppdyrking, klimaendringer og forurensing, er det kun rundt 10 % av disse lyngheiene igjen.

Miljødirektoratet anbefalte i 2013 at den sterkt trua naturtypen kystlynghei får status som såkalt utvalgt naturtype med egen handlingsplan.

Tradisjonell lyngheidrift vil si at lyngen holdes i hevd året rundt ved beiting av villsau i tillegg til regelmessig brenning som medfører at lyngen forynger seg. Beiteverdien av heiene øker med spirende frisk lyng og det biologiske mangfoldet opprettholdes. Dette er dermed et finurlig samspill mellom mennesker, planter og dyr – og fra et naturforvaltnings-perspektiv et prakteksempel på bærekraftig bruk.

Røsslyng i full blomst.

Etter brenning vokser ung, frisk og næringssrik røsslyng opp.

Lynghumle på Rogalands fylkesblomst, klokkelyngen (poselyng på dialekt).

Purpurlyng i full blomst.

Purpurlyngen er fåtallig og rødlistet, på bildet sees den side om side med røsslyng.

FUNKSJON FOR FUGLELIVET:

«Lyngheiene huser et mangfoldig og individrikt fugleliv som bl.a. ved skogplanting har lidd store tap, og det er derfor ekstremt viktig å beskytte de resterende områdene og forvalte dem på en klok måte til glede for de som lever der og for oss sjøl» (Kvinnesland, 1996).

Brunsisik er en art som foretrekker kystlynghei som sitt leveområde.

Arealkrevende heifugler med tilhold i åpent landskap har et eldorado i Kringsjå som også fungerer som høyproduktiv rasteplass for en lang rekke arter under trekket. Den økologiske lyngheidriften sørger for rik og variert næringstilgang og at fuglene ikke lider av skadelig forurensing.

Brenning av lyng fører til fornyet spiring, i tillegg til lyng også andre urter og planter som insekter tiltrekkes av og utgjør viktig næring for fugler (både plantene og insektene).

Fugler som er spesielt knyttet til lyngheier og åpne landskap, eksempelvis orrfugl og heilo, tolererer ikke at disse gror for mye igjen. Sistnevnte foretrekker lyngheier hvor vegetasjonsdekket er lavt og undulerende (bølgende, i mosaikk). Derfor er det for svært ønskelig for disse at heiene blir holdt i sjakk.

Under høsttrekket er fuglene helt avhengig av gode rasteplasser som gir både næring og skjul slik Kringsjå gir. Typiske lyngheiarter som heilo og heipiplerke har blitt påvist næringssøkende og rastende i til dels store mengder. Noe mer overraskende er det at typiske skogsfugler som gransanger, fuglekonge, svartmeis og granmeis svært hyppig har blitt iakttatt mens de saumfarer lyngheiene på jakt etter insekter og frø.

Eksempel på arter sterkt knyttet til lyngheiene (etter Kvinnesland, 1996, Jacobsen, 2000 og Kristiansen, 2011): Dvergfalk, småspove, ringtrost, svartstrupe, orrfugl, hubro, jordugle, heilo, heipiplerke, tornsanger, buskskvett, enkeltbekkasin, bergirisk, brunsisik og sivspurv.

Følgende arter har også tilknytning til lyngheiene: Sanglerke, rødvingetrost, linerle, steinskvett, svarttrost, tornirisk og gulspurv.

Villsauen får regelmessig selskap av både kråker og skjærer.

METODE/DEKNING/DATA:

Det har i løpet av sesongperioden, fra 25.08 og ut november, blitt taksert samtlige rastende, næringssøkende, overflygende og trekkende fugler, som regel tre ganger i uken.

Rapporten bygger på mine 946 observasjoner av tilsammen (summert) 11 070 individer fordelt på 86 forskjellige arter.

Datamaterialet er i sin helhet innrapportert og kvalitetssikret ved det nasjonale rapporteringssystemet for fugler, www.artsobservasjoner.no/fugler der en har opprettet lokaliteten Kringsjå.

Fra kamuflasjeskjulet.

Jens og Gevorg i felten.

SYSTEMATISK ARTS-GJENNOMGANG:

Artenes forekomst og habitat preferanser på Kringsjå under trekket høsten 2014 er beskrevet så utførlig det lar seg gjøre på et relativt generelt vis (av plass- og tidshensyn). Overvintringssted er også tilføyd for de fleste arter (der det foreligger kunnskap om dette). Tilfeldig overflygende fugler er kun kort omtalt.

Grågås (Anser anser). To flokker på henholdsvis 28 + 7 ind. trakk sørover 08.09. Overvintrer i SV og V-Europa.

Stokkand (Anas platyrhynchos). Kun sett tilfeldig overflygende: Ett ind. 29.8, tre ind. 03.09 og ett ind. 15.09. De fleste norske stokkendene trekker til nordsjølandene om vinteren (mens vi får et markant tilsig av svenske, finske og russiske overvintrere).

Toppand (Aythya fuligula). To funn: Fire ind. lavt overflygende med retning mot Krokavatnet 06.10 og ett ind. på trekk sør 14.10. Trekkfugl i nord.

Orrfugl (Lyrurus tetrix). Fire observasjoner av tilsammen minst tre ind: Ett hunnfarget ind. 01.09 og 29.09, to orrhaner 01.10 og en orrhane 03.10. Svært nært knyttet til lyngheiene. Orrfuglen er en stand- og streiffugl. Den trekker gjerne mer ut mot kysten på høsten, undertegnede og Bernhard Storstein har tilogmed observert orrfugl på streif helt ute på Røvær.

Orrhane skremt opp fra lyngheiene 03.10.

Storskarv (Phalacrocorax carbo). Ett ind. overflygende mot nord 05.09, fire ind. på trekk sør 08.09 og to ind. mot nordvest 17.11. Nordlige bestander trekker sørover.

Gråhegre (Ardea cinerea). Overflygende enkeltindivider 01.09 og 24.09. Gråhegren er for det meste en standfugl, men noen trekker til Vest-Europa.

Havørn (Haliaeetus albicilla). To ind. (ad. + juv.) 10.09, trolig lokal hekkefugl med avkom, og ett ind. (imm.) 03.10. Det er mest ungfugler som streifer langs kysten utover høsten og vinteren.

Hønsehauk (Accipiter gentilis). Ett ind. 27.10 og 03.11 (ung ♀ og ung ♂ ). Ungfuglene trekker ut til kysten når vinteren nærmer seg, noen trekker også ut av landet.

Spurvehauk (Accipiter nisus). Registrert regelmessig gjennom hele perioden, totalt 17 observasjonsdager. Maks tre ind. 27.09, 08.09 og 14.11. Ofte iakttatt jaktende på eller speidende etter småfugl, men også betraktet trekkende og kretsende sørover. En rekke ganger tilfeldig skremt opp fra forskjellige høydedrag der den trolig har hatt utkikkspunkt. Også sett sittende på stubber og busker i lyngheiene. Spurvehauken trekker i stor grad nedover vestlige deler av Mellom-Europa, unge hanner trekker lengst, mens eldre hunnfugler trekker kortest.

Musvåk (Buteo buteo). Ett ind. 06.10. Fløy østover Buafjell hvor den holdt seg en stund og syntes å lande (meget mulig på smågnagerjakt). Trekkfugl som overvintrer fra Mellom-Europa og ned til NV-Afrika (enkelte fugler kan prøve å overvintre i Sør-Norge).

Fjellvåk (Buteo lagopus). Ett ind. 17.11, to ind. 22.10 og ett ind. 03.11. Samtlige furasjerte i området. Trekkfugl som overvintrer i Øst-Europa. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har valgt å sette spesielt fokus på fjellvåken i 2014 ved å utnevne den til årets fugl.

Tårnfalk (Falco tinnunculus). Observert åtte dager i perioden 27.08 til 17.09, hovedsakelig enkeltindivider eller to ind. Maks fem ind. 04.09 og fire ind. 29.08. Furasjerte flittig i området og «stillet» ustanselig i perioder, men landet også for å hvile (fortrinnsvis på Buafjellet). Tårnfalken overvintrer fra Danmark og ned til Spania, men enkelte fugler kan forsøke å overvintre på Sørvestlandet.

Dvergfalk (Falco columbarius). Ett ind. 29.08 og to ind. 12.09. Dvergfalken er en typisk småfugljeger som er mest knyttet til høyereliggende områder rundt tregrensa, men finnes også i kystnære heiområder. For å forvirre sine byttedyr kan den etterligne flukten til en gråtrost. På Haugalandet er den trolig utdødd som hekkefugl da de siste hekkefunn ble gjort på Bokn i 1992 og Karmøy i 1989. De aller fleste dvergfalkene trekker ut av landet til Tyskland og videre til Middelhavsområdet og de få som sees her vinterstid er gjerne islandske fugler av underarten subaesalon.

Vandrefalk (Falco peregrinus). Ett ind. 01.09, 03.09 og 03.11. Vandrefalken overvintrer av og til i Haugesund, men det er hovedsakelig voksne fugler. De aller fleste drar nedover Europa, noen helt til Nord-Afrika, men Belgia, Nederland og Frankrike er de viktigste overvintringsstedene.

Heilo (Pluvialis apricaria). Registrert 12 dager fra 27.08 til 22.10. Høyeste antall: 42 ind. 06.10 og 26 ind. 08.09. Heiloene har begynt å raste og furasjere i lyngheiene for første gang på over femti år (T. Melkevik, pers.medd.), hvilket indikerer at det mer åpne landskapet med restaurerte lyngheier virker meget tiltrekkende på arten. De norske heiloene overvintrer fra Storbritannia og Mellom-Europa til Middelhavet.

Rastende: Tre ind. 01.09, ett ind. 05.09, 26 ind. 08.09, ett ind. 17.09, ett ind. 29.09, 31 ind. 06.10 og ett ind. 17.10-22.10. Totalt 64 ind.

Direktetrekkende mot sør: Ett ind. 26.08, Ett ind. 29.08, ett ind. 15.08, sju ind. 17.09, to ind. 24.09 og 11 ind. 06.10. Totalt 23 ind.

Brusfugl (Calidris pugnax). Fire ind. (en brushane og tre brushøner) rastende 08.09. Brusfuglen overvintrer i Afrika sør for Sahara.

Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago). Registrert rastende ni dager i perioden 03.09 til 22.10. Enkeltindivider, bortsett fra to ind. 08.09 og 06.10. Enkeltbekkasinen overvintrer hovedsakelig på De britiske øyer og i Frankrike/Portugal. Enkelte overvintrer på Sørvestlandet i milde vintre.

Rugde (Scolopax rusticola). Ett ind. 15.10 og 12.11. Begge skremt opp i skogen. Rugda trekker for det meste til De britiske øyer og Frankrike. Enkelte prøver å overvintre, men i kuldeperioder trekker de gjerne utmattede og utsulta inn til bebyggelse hvor de ender opp som kattemat.

Sildemåke (Larus fuscus). Ett ind. (ad.) overflygende 29.08. Underarten av sildemåke som hekker på Sørvestlandet er en utpreget trekkfugl som overvintrer langs kystene av SV-Europa og ned til NV-Afrika.

Gråmåke (Larus argentatus). Enkeltindivider overflygende 03.10, 15.10 og 03.11. Alle ad. bortsett fra den første som var 3 K (i sitt tredje kalenderår), kretset med termikken over området. Hovedtyngden av de norske gråmåkene fordeler seg på kyststrekningen Danmark-Portugal om vinteren.

Svartbak (Larus marinus). Ett ind. (ad.) overflygende 06.10. Svartbaken er ingen utpreget trekkfugl, men enkelte fugler drar nedover langs kysten av Kontinentet.

Ringdue (Columba palumbus). For det meste daglig fra 25.08 til 13.10. Årets siste sett 17.10 og 27.10. Høyeste antall 14 ind. 19.09 og 12 ind. 03.10. Knyttet til skog, men ofte næringssøkende på bakken etter frø. Ringdua overvintrer i Frankrike, men kan også tilbringe vinteren i Spania og Portugal.

Tårnseiler (Apus apus). Ett ind. 27.08, næringssøkende i øvre luftlag. Tårnseileren overvintrer i sørlige deler av Afrika.

Vendehals (Jynx torquilla). Ett ind. 08.09, utførte deler av dagen spill/sang. Vendehalsen overvintrer i tropisk Afrika.

Gråspett (Picus canus). To ind. (♂ & ♀) 05.09, ett ind. 24.09 og 29.09. Nordlige bestander av gråspett foretar sesongmessige forflytninger og bestander inne i landet pleier å trekke ut mot kysten seinhøstes.

Gråspett på næringssøk i lerketre.

Grønnspett (Picus viridis). En ungfugl kom fra sørøst 17.09, veldig høylydt lyd-ytrende, forsvant nordover. Dette er forøvrig min første observasjon i Haugesund kommune og en art jeg aktivt har lett etter helt siden interessen for fuglelivet for alvor festet seg i form av omstendelig gjennomsøking av enhver lokal krink og krok, grundig notatskriving og protokollføring vinteren 1987/88. Grønnspetten er en typisk standfugl, men ungfuglene kan streife endel omkring.

Flaggspett (Dendrocopos major). Registrert seks dager: Ett ind. 27.08, to ind. 19.09, fire ind. 24.09, to ind. 29.09, ett ind. 15.10 og 17.10. Kun sett i barskog, i flukt eller hørt. Flaggspetten er stasjonær bortsett fra under invasjoner som opptrer med 3-6 års mellomrom (med utspring fra nordlig Russland og som en følge av sviktende frøproduksjon hos bartrærne der).

Hakkespettlia nordvest for Kringsjåhytta. Eldre, råtnende trær virker magnetiske på spettene.

Dvergspett (Dendrocopos minor). Registrert fire dager: Ett ind. 08.09, to ind. 12.09, ett ind. 15.09 og 13.10. Knyttet til skog, men ble i høst påtruffet hoppende rundt i lyngheiene også. Syngende fugler flere dager. Dvergspetten er hovedsakelig en standfugl, men enkelte år foretar deler av bestanden forflytninger.

Dvergspett ♀i flukt

Sanglerke (Alauda arvensis). Registrert sju dager i perioden 12.09 til 05.11. Maks syv ind. 13.10. Raster utelukkende i lyngheiene. Sanglerka trekker til Vest-Europa.

Låvesvale (Hirundo rustica). Daglig frem til 1.10. Årets siste sett 06.10. Høyeste antall er 45 ind. 08.09. Insektproduksjonen i lyngheiene er særdeles gunstig for låvesvala. Dette er en typisk trekkfugl som overvintrer i Sør-Afrika.

Taksvale (Delichon urbicum). Ett ind. 08.09, i aktiv næringssøkende flukt rett over seteren. Overvintrer over det meste av Afrika sør for Sahara.

Trepiplerke (Anthus trivialis). Daglig i lite antall frem til 19.09. Maks fire ind. 05.09. Hovedsakelig hørt i flukt, for det meste på trekk mot SV. Ett næringssøkende individ i lyngheiene 12.09. Trepiplerka overvintrer i Sentral- og Øst-Afrika.

Heipiplerke (Anthus pratensis). Daglig i stort antall fram til 22.10, deretter enkeltindivider sett 29.10, 12.11 og 17.11. Finner næring og raster under trekket i lyngheiene i utstrakt grad. Hele 180 rastende heipiplerker allerede 01.09. Stor variasjon i antall fra dag til dag, sannsynligvis i sammenheng med trekkforhold, indikerer stor utskiftning av individer på kort tid. Maks 316 ind. 24.09 (52 av disse trakk mot SV), 275 ind. 08.09 (hvorav 100 pt.SV) og 232 ind. 29.09 (149 rastende, 83 pt.SV.). Heipiplerka trekker til Middelhavslandene eller i området Belgia-Spania.

Heipiplerkene er sterkt knyttet til lyngheiene.

Vintererle (Motacilla cinerea). Ett ind. 26.09. Vintererla trekker til Vest-Europa.

Linerle (Motacilla alba). Daglig frem til 29.09. Maks 15 ind. 05.09. Fødesøkende på bakken, spesielt på marka bak sauefjosen. Linerla overvintrer først og fremst i Midt-Østen og NØ-Afrika.

Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes). Daglig hele perioden. Maks 28 ind. 17.10 og 21 ind. 01.10. Påtreffes i allslags lav vegetasjon på insekt-søk. Gjerdesmetten er en delvis trekkfugl, en del av bestanden trekker til Vest- og Mellom-Europa.

Jernspurv (Prunella modularis). Daglig frem til 1.10. Årets siste sett 6.10 og 13.10. Maks 26 ind. 05.09. Knyttet både til skog og lyngheier, hyppig å se fly frem og tilbake mellom disse to biotopene. Jernspurven overvintrer i SV-Europa.

Rødstrupe (Erithacus rubecula). Daglig gjennom hele perioden. Maks 31 ind. 27.08 og 29 ind. 15.09. Ett ind. i delvis juvenil drakt så seint som 12.09. Knyttet til både skog, åpnere områder og lyngheier. Ett ind. forvillet seg inn i hønsehuset 26.11. Rødstrupen overvintrer i SV-Europa og NV-Afrika, men endel tilbringer også vinteren på Sørvestlandet.

Rødstrupe i ungfugldrakt (uten rødt).

Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus). Ett ind. 01.09 og tre ind. (1 ♂, 2 ♀-f) 17.09. Samtlige sett i lyngheiene, førstnevnte oppholdt seg i retning mot Buafjellsmyr, mens de resterende befant seg på vei ut mot Stora Trongjå. Rødstjerten er en typisk trekkfugl som flyr til et belte 10-15 grader nord for Ekvator.

Buskskvett (Saxicola rubicola). Ett ind. i lyngheiene 05.09, oppsiktsvekkende med kun ett funn, men antageligvis har de lokale buskskvettene trukket helt ut mot kysten/ut av landet da de ornitologiske undersøkelsene tok til på Kringsjå. Buskskvetten tilbringer vinteren i subtropiske og tropiske deler av Afrika.

Mulig buskskvett-reir funnet under einerbusk.

Steinskvett (Oenanthe oenanthe). Daglig frem til 17.09. Deretter sett uregelmessig frem til 13.10. Maks fem ind. 01.09, 05.09 og 08.09. Utelukkende påtruffet i tilknytning til lyngheiene. Steinskvetten er en typisk trekkfugl som overvintrer på subtopiske og tropiske savanne- og steppeområder i Afrika.

Ringtrost (Turdus torquatus). Registrert fem dager: 29.09, 01.10, 06.10, 13.10 og 17.10. Enkeltindivider, bortsett fra to ind. 06.10. Den mest lyngtilknyttede av alle trostene, og dessuten den mest sky. Ringtrosten er også en typisk trekkfugl som overvintrer i Spania eller Nord-Afrika.

Svarttrost (Turdus merula). Daglig gjennom hele perioden. Maks 54 ind. 29.10. Ikke så mye sett næringssøkende som rastende i lyngheiene. Oppholder seg dog mest i skoglysninger og marker. De fleste svarttrostene trekker til De britiske øyer, men endel blir også igjen langs kysten, fremfor alt eldre hannfugler.

Gråtrost (Turdus pilaris). Fraværende enkelte dager, spesielt tidlig i perioden, ellers for det meste daglig. Maks 133 ind. 14.11. De fleste gråtrostene trakk direkte mot sør, mens et fåtall individer rastet og søkte næring. Gråtrosten drar til De britiske øyer, Beliga og Spania, men et varierende antall overvintrer også langs kysten (mange av disse kommer dog trolig fra Sverige, Finland og Russland)

Måltrost (Turdus philomelos). Daglig frem til 22.10. Deretter sett 29.10 og 17.11. Maks 30 ind. 22.09 og 28 ind. 29.09. Egentlig en typisk skogsfugl. Overraskende hyppig å skremme opp fra overnatting og rast i lyngheiene. Måltrosten er en utpreget trekkfugl som overvintrer i Spania og Portugal.

Rødvingetrost (Turdus iliacus). Daglig frem til 17.11. Maks 156 ind. 15.10. Store mengder raster i lyngheiene såvel som skog og kratt. Rødvingetrosten overvintrer i mindre mengder langs kysten av Sør-Norge, mens hovedmengden trekker til De britiske øyer og Kontinentet, særlig Frankrike, Spania, Portugal og Italia.

Tornsanger (Sylvia communis). Ett ind. 27.08, to ind. 01.09 og ett ind. 17.09. Da de ornitologiske undersøkelsene på Kringsjå tok til var nok de fleste tornsangerne forlengst på flyttefot fra lyngheiene. Tornsangeren overvintrer i Sahel-området sør for Sahara.

Munk (Sylvia atricapilla). Ett ind. 05.09, oppholdt seg i bakken rett sørvest for seteren. Munken overvintrer ved Middelhavet, men enkelte individer forsøker av og til å overvintre her.

Gransanger (Phylloscopus collybita). Daglig frem til 13.10. Maks 14 ind. 17.09. Oppsiktsvekkende mye sangaktivitet utover høsten. Ellers et overraskende regelmessig innslag blant fuglene på næringssøk i lyngheiene. Gransangeren trekker til Middelhavslandene, Nord-Afrika og Midt-Østen.

Løvsanger (Phylloscopus trochilus). Daglig frem til 19.09. Maks 18 ind. 27.08. Oppholder seg omtrent overalt, sett bort fra tett granskog. De store mengdene løvsangere forsvant nok fra Kringsjå et par uker før denne undersøkelsen ble igangsatt. Løvsangeren overvintrer nær Guineabukta.

Fuglekonge (Regulus regulus). Daglig gjennom hele perioden. Hyppig næringssøk i lyngheiene er interessant tatt i betraktning at artens tradisjonelle levevis i svært stor grad er knyttet til barskog. Også sett trekkende i stor høyde over lyngheiene mot vest, bl. a. 14 ind. 08.09. Maks 50 ind. 10.09. Fuglekongen er en delvis trekkfugl, og omtrent halve bestanden trekker til Mellom- og Øst-Europa.

Gråfluesnapper (Muscicapa striata). Ett ind. ved Kringsjåhytta 27.08 og ett ind. ved lavoen 05.09. Gråfluesnapperen overvintrer i Afrika sør for Sahara.

Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca). Ett ind. rett nordvest for Kringsjåhytta 29.08 og 05.09. Svarthvit fluesnapper overvintrer i Vest-Afrika nord for ekvator.

Stjertmeis (Aegithalos caudatus). Syv ind. mellomlandet i lyngheiene 17.10, beveget seg etterhvert vestover og nedover Djupadalen. Stjertmeisa er en stand- og streiffugl som kan opptre invasjonsartet.

Løvmeis (Poecile palustris). Registrert fire dager: 05.09, 19.09, 24.09 og 29.10. Enkeltindivider, bortsett fra to ind. 19.09. Løvmeisen er en utpreget standfugl.

Granmeis (Poecile montana). Daglig gjennom hele perioden. I likhet med fuglekongen ble også denne barskogsarten regelmessig sett på næringssøk i lyngheiene. Oppviste mye høyere antall enn forventet, noe som sannsynligvis har en sammenheng med en større spredning/bevegelse av arten denne høsten. Maks 26 ind. 29.09 og 20 ind. 10.09. Granmeisa er en standfugl som enkelte år kan opptre invasjonsaktig.

Toppmeis (Lophophanes cristatus). Registrert åtte dager spredt utover hele perioden. Enkeltindivider, bortsett fra to ind. 29.09 og tre ind. 08.09. Sterkt knyttet til skog, men observert næringssøkende ute i lyngheiene 29.09. Toppmeisen er sammen med løvmeisen vår mest stasjonære meiseart.

Svartmeis (Periparus ater). Daglig gjennom hele perioden. Maks 40 ind. 29.09 og 35 ind. 08.09 og 12.09. Skogsfuglen av alle skogsfugler, men oppsiktsvekkende regelmessig påtruffet hoppende rundt i lyngheiene denne høsten. Svartmeisa er overveiende stand- og streiffugl som enkelte år kan foreta massive, invasjonsartede forflytninger mot vest og sør.

Blåmeis (Cyanistes caeruleus). Daglig gjennom hele perioden. Maks 41 ind. 21.09. Mest i skog, men flokker på næringsjakt i lyngheiene iblant. Blåmeisen regnes overveiende som en stand- og streiffugl, men en del av bestanden trekker årlig ut av landet.

Kjøttmeis (Parus major). Daglig gjennom hele perioden. Maks 45 ind. 10.09. Knyttet til skogen, men spredt utover samtlige biotoper i høst. Mye sett i lyng, ofte enkeltvis også. Kjøttmeisa er som blåmeisen overveiende en stand- og streiffugl, men hvor likevel en liten del av bestanden trekker ut av landet, hovedsakelig til Danmark, De britiske øyer og Kontinentet (en god del av disse kan dreie seg om svenske og finske fugler).

Spettmeis (Sitta europaea). Registrert 17 dager, etter 17.10 kun sett 03.11. Maks 17 ind. 19.09, ni ind. 29.09 og sju ind. 13.10 og 15.10. 17 ind. er et eksepsjonelt høyt antall for hvilken som helst lokalitet i Norge. Fem av disse ble forøvrig sett i flukt mot vest, hvilket indikerer trekkbevegelse for denne arten som vanligvis er en standfugl. Knyttet til skog, men ses gjerne næringssøkende på bakken like ved. To ind. befant seg midt ute i lyngheiene 29.09, en særdeles snodig opplevelse. Spettmeisa er en utpreget standfugl, men ungfuglene kan vandre litt i utstrekning. Østlig, asiatisk underart foretar enkelte år massevandringer vestover mot Fennoskandia.

Trekryper (Certhia familiaris). Enkeltindivider observert 29.08, 15.10 og 26.11. Utelukkende sett på trær i skogen sør for lavoen. Overveiende standfugl, men mange trekker til De britiske øyer og til nordlige deler av Kontinentet.

Varsler (Lanius excubitor). To ind. 24.09 og ett ind. 01.10. Samtlige jaktet og oppholdt seg i lyngheiene. Dette er en art som er sterkt knyttet til fjellbjørkeskogen eller glissen myrfuruskog i høyereliggende områder. Har en eiendommelig vane for å spidde insekter, smågnagere, småfugler og krypdyr på greiner. Varsleren trekker litt ut fra innlandet, av og til helt ut til kysten og det finnes dessuten flere ringmerkingsfunn fra Storbritannia.

Nøtteskrike (Garrulus glandarius). Dette er overveiende en standfugl, men opptrer invasjonsaktig enkelte år. Høstens spektakulære invasjon fra den russiske taigaen berørte også Kringsjå. Fuglene hadde for det meste tilhold i skogen og tilkjennegjorde sitt nærvær ved hyppige lydytringer. De ble også observert overflygende i småflokker, men uten å oppvise noen signifikant trekkretning – selv om en sør-sørøstlig retning sannsynligvis var mest vanlig. Ved flere tilfeller ble enkeltindivider iakttatt i lyngheiene på næringssøk, men dette var ingen utstrakt atferd høsten sett under ett. Maksantall: 13 ind. 19.09 og 24.09. Nøtteskrika er en typisk skogsfugl som hamstrer eikenøtter. På Sørvestlandet er den tradisjonelt en fåtallig fugl. Det foreligger kun få hekkefunn her på Haugalandet og artens utbredelse har sitt tyngdepunkt på Østlandet. I Haugesund er det forøvrig gjort et hekkefunn fra Djupadalen i 2013.

Overflygende nøtteskriker kjennes enkelt igjen på lang stjert, brede vinger, hvit overgump og den karakteristiske trege, flaksende og ujevne flukten.

 

Skjære (Pica pica). Daglig gjennom hele perioden, vanligvis ikke i tosifret antall. Spesielt knyttet til næringsavfall fra seteren, sauefjosen og hønsehuset. Større flokker iblant sett trekkende nedover skogen (omstreifende familiegrupper?). Maks 29 ind. 13.10, 24 ind. 17.09 og 21 ind. 17.10. Begge underartene av skjære i Norge er standfugler og streifer svært lite omkring.

Sammen er vi sterke: En flokk på fire skjærer forfølger en spurvehauk.

Kornkråke (Corvus frugilegus). Ett ind. (ad.) 17.10, fløy østover, lydhør. Kornkråka er både en typisk standfugl og en utpreget trekkfugl. Fuglene i Trondheim er stasjonære, mens fuglene ved Mjøsa trekker til Mellom-Europa. Kornkråkene på Jæren har et uvisst og heller varierende trekkmønster, noen ganger forsvinner de bare og dukker plutselig opp igjen. For å komplisere bildet ytterligere nevnes det at kornkråker fra Trondheim, som skal være stasjonære, er funnet igjen på Island.

Kråke (Corvus cornix). Daglig gjennom hele perioden. Opptrer som skjæra. Maks 16 ind. 17.10 og 14 ind. 20.10. Kråka har gått fra å være en utpreget trekkfugl til å bli rimelig stasjonær – selv om mange riktignok trekker ut til kysten for å overvintre i kalde vintre.

Ravn (Corvus corax). Daglig gjennom hele perioden. Ofte to ind. (et par?), men regelmessig flere individer også. Det virker som disse har base på Buafjell. Stundom trekker det flokker over området, trolig til et kadaver et sted. Maks 21 ind. 05.09, 17 ind. 27.10 og 13 ind. 22.10. Ravnen er en standfugl, men ungfugler kan streife 100 km i alle retninger.

Deler av ravneflokken 05.09.

Stær (Sturnus vulgaris). Overraskende fåtallig. Kun registrert ni dager, daglig fra 27.08 til 10.09, og årets siste sett 19.09 og 01.10. Maks 12 ind. 08.09. Ikke spesielt knyttet til lyngheier, men opptrer gjerne nær beitemark. Stæren overvintrer i hovedsak langs kysten av England til Frankrike, men en liten del av bestanden blir igjen på Sørvestlandet de fleste år.

Bokfink (Fringilla coelebs). Daglig frem til 27.10. Deretter sett 03.11 og 17.11. Maks 90 ind. 05.09, 87 ind. 12.09 og 75 ind. 08.09. Søker for det meste næring på bakken, synes å foretrekke åpne områder som nylig har blitt ryddet for kratt og nybrente områder, men hvor det ikke er altfor langt fra høyere løvtrær til skjul. Størsteparten av bokfinkbestanden trekker til De britiske øyer, men enkelte individer kan overvintre langs kysten (hovedsakelig hannfugler).

Bjørkefink (Fringilla montifringilla). For det meste daglig fra 01.09 til og med 20.10. Maks 76 ind. 24.09, 43 ind. 13.10 og 35 ind. 29.09. Endel av funnmassen dreier seg om sørtrekkende flokker, især i slutten av september, trives som sitt navn tilsier meget godt i bjørketrær ved lyngheiene. Ellers hyppig sett på bakken på frøjakt, spesielt i nybrente områder. Sterk tilstedeværelse fra tidlig på høsten samt generell atferd som subsang fikk undertegnede til å vurdere om det kunne dreie seg om lokale hekkefugler (tidligere har en påvist lavtlandshekkende bjørkefink ved Røyrvatnet). Overvintringsområdene for norske bjørkefinker synes vesentlig å være Vest-Europa og De britiske øyer, fra Skandinavia og sørover til Sør-Frankrike og Nord-Italia. Tilgangen på bøkenøtter er en avgjørende faktor for antallet overvintrende bjørkefinker i Norge (steder i utlandet med mye bøkenøtter kan samle flokker på over en million bjørkefinker), men produksjonen av granfrø og rognebær kan også spille en rolle.

Grønnfink (Chloris chloris). Overraskende fraværende. Kun registrert seks dager, hovedsakelig i begynnelsen av september. Maks to ind. tre dager. Grønnfinken er en trekkfugl med få enkle og entydige trekkmønstre, fuglene flyr til forskjellige deler av Europa, i øst og vest og selvsagt sørover – men endel blir også igjen. De siste årene har en sykdom - muligens smittet via drittbyduer på fuglebrettene - slått ut store deler av den Sør-Norske bestanden.

Stillits (Carduelis carduelis). To ind. overflygende 26.11. Endel trekker ut av landet mens mange streifer langs kysten.

Grønnsisik (Spinus spinus). For det meste daglig, hyppigst observert i første halvdel av perioden. Maks 28 ind. 08.09 og 23 ind. 15.09 & 22.09. Ikke tilknyttet lyngheiene, men en typisk barskogsfugl. Likevel funnet furasjerende i lyngheiene ved en rekke tilfeller og da som regel på einer (brakje), men 12 ind. næringssøkende i røsslyng 24.09. I milde vintre streifer mange grønnsisiker rundt i Norge, mens i strengere vintrer trekker de til Vest-, Mellom- og SV-Europa, eller til Marokko og langt øst i Russland.

Tornirisk (Linaria cannabina). Daglig frem til 22.09. Maks 72 ind. 19.09. Saumfarer lyngheiene på brunsisik- og bergiriskvis, men er ikke like sterkt knyttet til dem. Tornirisken overvintrer i SV-Europa.

Bergirisk (Linaria flavirostris). Registrert 11 dager fra 27.08 frem til 22.10. Maks 17 ind. 06.10 og 12 ind. 08.09. Utelukkende registrert i lyngheiene. Bergirisken overvintrer hovedsakelig i Tyskland, men noen få kan også overvintre hos oss.

Gråsisik ( Acanthis flammea). Registrert seks dager: To ind. 17.09, tre ind. 19.09, 16 ind. 24.09, åtte ind. 29.09, ett ind. 13.10 og to ind. 22.10. Flere overflygende flokker forblir ubestemte gråsisik/brunsisik. Faktisk utelukkende registrert i vier og pors i lyngheienes kantsoner. Gråsisiken streifer vinterstid i varierende antall rundt i Europa og Asia (noen ganger helt til Kina).

Brunsisik (Acanthis cabaret). Daglig frem til 19.09, deretter med sikkerhet kun registrert 24.09. Maks 115 ind. 08.09. Samler seg flokkevis etter endt hekkesesong og finner åpenbart betydelige mengder med spiselige frø i lyngheiene. Brunsisiken overvintrer på De britiske øyer.

Brunsisiken er bestandig rastløs av seg og flyr hele tiden frem og tilbake, hit og dit. Her letter en flokk under furasjering i lyngheiene.

Grankorsnebb (Loxia curvirostra). Registrert fem dager: Ni ind. 19.09, ett ind. 22.09, tre ind. 17.10, to ind. 20.10 og fem ind. 22.10. Ikke tilknyttet lyngheiene, men barskog (fortrinnsvis gran). På grunn av den spesialiserte dietten har grankorsnebben inge faste sesongmessige trekkruter, men er stort sett på evig vandring etter konglefrø (bortsett fra i hekketiden).

Furukorsnebb (Loxia pytyopsittacus). Registrert fem dager: Syv ind. 05.09 og 12.09, ett ind. 17.09, 10 ind. 29.09 og ett ind. 14.11. Ikke tilknyttet lyngheiene, men barskog (fortrinnsvis furu). Furukorsnebben forflytter seg dit det er furukonglefrø.

Ubestemt korsnebb, 12 ind. overflygende 29.10.

Dompap (Pyrrhula pyrrhula). Registrert uregelmessig 13 dager fra 29.08 til 17.10. Maks 11 ind. 29.09. Ikke tilknyttet lyngheiene, men barskog. Likevel påtruffet på næringssøk i et brent brakje-bål. Stordelen av den norske dompap-bestanden tilbringer vinteren i landet, men noen overvintrer også i Sverige og Danmark.

Lappspurv (Calcarius lapponicus). Ett ind. næringssøkende i lyngheiene 17.09. Lappspurven overvintrer i steppeområdene i Asia.

Snøspurv (Plectrophenax nivalis). Ett ind. 13.10 og 22.10. Norske snøspurver overvintrer langs kystene rundt Nordsjøen, langs norske-kysten nord til Nord-Finnmark og på nordsiden av Kaspihavet i Russland og Kasakhstan. 

Snøspurv.

Gulspurv (Emberiza citrinella). Daglig fra 01.09 til 29.10. Deretter sett enkeltvis 03.11, 05.11 og 14.11. Maks 17 ind. 15.09, 13 ind. 17.09, 12 ind. 12.09 og 11 ind. 10.09 (ellers kun noen få ind.). Registrert regelmessig i de tørreste partiene av lyngheiene, men også endel rundt sauefjosen eller på nyrydda eller nysvidd lyng og mark. Gulspurven er en stand- og streiffugl som også opptrer som trekkfugl til Nord- og Vest-Europa.

Sivspurv (Emberiza schoeniclus). Registrert 12 dager fra 29.08 til 06.10. Maks åtte ind. 06.10 og syv ind. 08.09. Raster og søker næring i lyngheipartiene med innslag av myr. Sivspurven tilbringer vinteren i SV-Europa, men noen få individer overvintrer også på Sørvestlandet, primært hannfugler.

Rapportforfatteren tar pause fra fugletitting og skjærer ned såkalte einerlik.

RØDLISTEDE ARTR:

Av 86 forskjellige arter observert under høsten på Kringsjå, er åtte ført opp på den nasjonale Rødlista (2010) over arter truet med utryddelse. Disse er: Hønsehauk, sanglerke, tårnseiler, tornirisk, bergirisk, varsler, brusfugl og stær.

 
OPPSUMMERING/KONKLUSJON

Inventeringene ved Kringsjå denne høsten har generelt vist et overraskende variert og tallrikt fugleliv, spesielt når det gjelder rastende og næringssøkende rovfugler og spurvefugler (fremfor alt heipiplerke, troster, meiser og finker, men til en viss grad også jernspurv, småtroster og buskspurver). Utrolig artig å se meiseflokker farte rundt på tur i lav lynghei. Det er også svært positivt at både brusfugl og heilo blir registrert rastende. Dette er vadefugler knyttet til et lyng- og heilandskap som er åpent, ungt og ikke altfor overgrodd. Mulighetene er definitivt tilstede for at disse kan dukke opp i hekkesesongen og etablere seg i denne høyst optimale biotopen. som dette. Kanskje kan regionalt og nasjonalt truede, men høyaktuelle arter som (sørlig) myrsnipe, småspove, hubro og svartstrupe også bli påvist på sikt.

Den ornitologiske planen i månedene som kommer, om det praktisk lar seg gjøre, er å følge utviklingen videre, se landskapet åpne seg og påvirke fuglelivet udelt positivt. En ser for seg å utarbeide sesongrapporter for nåværende vintersesong, som for fuglene vil si fra desember og ut februar, samt våren fra mars til midten mai, og ikke minst hekkesesongen fra midten av mai til juli. Deretter ville det vært uhyre spennende å sammenlikne sesongrapporter i etterfølgende år.

Ubestemt fjær funnet i lyngheiene.

ETTERORD

Arter som en på forhånd hadde visse forventninger om å registrere, men som uteble:

Svartstrupe, en art som finner utmerkede leveforhold i lyngheier og som forøvrig av undertegnede og Jan K. Ness ble påvist som hekkefugl rett nordøst av Steinsfjellet i 1993.

Vipe, mer knyttet til jordbrukslandskap med åkrer, men ble likevel regnet som sikker, i hvertfall overflygende.

Strandsnipe, de fleste trakk nok ned til kysten før slutten av august da undersøkelsene tok til.

Storspove, ble på forhånd betegnet som en mulig overraskelse i lyngheiene.

Brunnakke (lyngand som dialektnavn), regnet som heller lite sannsynlig, men likevel ikke umulig å påvise, gjerne i flukt over området.

Fiskemåke, merkelig at ingen fiskemåker ble sett overflygende engang.

Møller (takseringene startet nok for seint for denne arten).

Duetrost, mulighetene for å observere en rastende duetrost eller to ble regnet for å være tilstede.

Gråspurv og pilfink ble på forhånd betegnet som rimelig tvilsomme og ble da heller ikke registrert.

PATTEDYR:

Barneskolelærinne frøken Berg finner noen mystiske bein.

Opprinnelsen til disse gedigne knoklene er ikke helt klarlagt, men det spekuleres i hvorvidt det kan dreie seg om en hjort.

Ukjente ekskrementer funnet i midten av november.

 
Rådyr (Capreolus capreolus). 1 ex. 10.9 og 24.11.

Ekorn (Sciurus vulgaris). 1 ex. 24.9.

Hare (Lepus timidis). 1 ex. 12.9 & 17.9.

Småskogmus (Apodemus sylvaticus). Tilsammen 39 ex. fanget fra 06.10 og ut november.

Småskogmus (tidligere navngitt som liten skogmus) både klatrer og hopper langt (faktisk rene kengurusprang på opptil 80 cm).

Når dagens blaserte generasjon blir lei av sine kjæledyr, settes disse hjelpesløse tamdyrene ut til den sikre, pinefulle død i naturen. Denne kanina ble dog reddet og levert til dyrebeskyttelsen hvor den forhåpentligvis får nye, kjærlige og ansvarlige eiere.

 

AMFIBIER:

Buttsnutefrosk (Rana temporaria). 2 ex. 08.09 og 1 ex. 6.10.

Skjermdump fra rapporteringssystemet for pattedyr, amfibier og reptiler.

KRYPDYR:

Hoggorm (Vipera berus). 1 ex, ad. hann, soling, 27.08.

Skjermdump fra rapporteringssystemet for pattedyr, amfibier og reptiler.

SOMMERFUGLER:

Rapssommerfugl (Pieris napi): 1 ex. 03.09 og 2 ex. 12.09.
Admiral* (Vanessa atalanta): 2 ex. 27.08, 1 ex 29.08, 3 ex. 01.09, 2 ex. 03.09, 5 ex. 05.09, 7 ex. 08.09, 2 ex. 10.09, 3 ex. 12.09, 3 ex. 15.09, 14 ex. 17.09 og 5 ex. 19.09.
Neslesommerfugl (Nymphalis urticae): 1 ex. 05.09, 1 ex. 12.09 og 4 ex. 15.09.
Tistelsommerfugl* (Vanessa cardui): 1 ex. 27.08 og 2 ex. 01.09.
Sitronsommerfugl (Gonepteryx rhamni): 2 ex. 05.09 og 1 ex. 15.09.
Eikespinner (Lasiocampa quercus): 1 ex. 12.09.

Artene merket med asterisk * foretar årlige vandringer til oss fra Nord-Afrika og er ikke istand til å overvintre i Norge.

Entomologisk sett er også den gode forekomsten av ubestemte libeller nevneverdig.

FAGUTTRYKK:

Ad. = adultus, dvs. voksen.

Fennoskandia = den skandinaviske halvøy (Norge og Sverige), Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland.

Furasjering = næringssøk.

Imm. = immaturus, eldre ungfugl.

Juv. = juvenil, dvs. ungfugl.

 

LITTERATUR:

Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2003: Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum.

Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2006: Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 2. Stavanger Museum.

Gederaas, L., Moen, T.L., Skjerseth, S & Larsen, L.-K. (red). 2012: Fremmede arter i Norge – med norsk svartliste 2012. Artsdatabanken.

Dal, Björn. 1980: Fjärilar i naturen. Wahlström & Widstrands förlag.

Gjerstad, J.O., et al. 1994: Norsk fugleatlas, N.O.F.

Jacobsen, O.W. 2000: Fugleliv i Sveio, Sveio kommune.

Kaland, P. E. & Kvamme, M. 2013: Kystlyngheiene i Norge, Miljødirektoratet.

Kristiansen, J. 2011: Fuglelivet i de gjengrodde lyngheiene i Ryvardsmarkje, V.O.S.

Kvinnesland, A. 1996: Karmøys fugler, Karmøy kommune.

Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjeserb, S. (red.). 2010: Norsk Rødliste for arter 2010, Artsdatabanken.

Lundberg, A. 1998: Karmøys flora – biologisk mangfald i eit kystlandskap, fagbokforlaget.

Lundberg, A. 2010: Kulturlandskap og biologisk mangfald på Haugalandet, Fylkesmannen i Rogaland.

Olsen, O., et al. 1988: Fugleatlas for Rogaland. N.O.F., avd. Rogaland.

Storstein, B. 1987. Høsttrekket ved Haugesund 1979-84: Trekkforløp og antall. Del 2: Vadefugl-spurvefugl. Vår Fuglefauna 10 – 1987.

Svennsson, L., Mullarney, K. & Zettersröm, D. 2010: Gyldendals store fugleguide - Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Norsk utgave ved Ree, V. (red.), Sandvik, J. & Syvertsen, P. O. Gyldendal Fakta.

Dvergbjørk, en regionalt sjelden art i lavlandet.

Fagerperikum.

Det lunefulle vestlandsværet.

Røyksopp.

Rapporten er ferdigstilt av J. Kristiansen, 03.12.2014. All tekst, bilder og data kan fritt videreformidles eller deles, men vennligst oppgi korrekt referanse: Kristiansen, J. (2014): Fuglelivet på Kringsjå, sesongrapport for høsten 2014.